Hopp til hovedinnhold

William Jaeger 1912-2002

Forfatter (e):
Bill Jaeger var en energisk forkjemper for sosial rettferdighet og den internasjonale arbeiderbevegelsen.

Denne siden er automatisk oversatt.

Bill Jaeger, en av pionerene i Moral Re-Armament, hadde et livslangt kall til den internasjonale arbeiderbevegelsen. Han var en sann internasjonalist og knyttet tillits- og vennskapsbånd mellom enkeltpersoner og grupper over hele verden, lenge før "globalisering" ble et vanlig begrep. Han var en energisk forkjemper for sosial rettferdighet. Men han så også at røttene til konflikter altfor ofte lå i personlige motsetninger og menneskelig dårskap. Han var en av fagforeningsledernes fortrolige, deriblant John Riffe fra de amerikanske stålarbeiderne, i en kritisk periode før sammenslåingen av de to store amerikanske fagforeningene, Confederation of Industrial Organizations og American Federation of Labor, til AFL-CIO.

Francis Blanchard, tidligere generaldirektør for FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), snakket om Jaegers "moralske støtte" og sa en gang om ham: "Ingenting som angår arbeidslivet og, enda bredere, forholdene for menn og kvinner i vår tid, er fremmed for ham. Hans nysgjerrighet er grenseløs - og det samme er hans sjenerøsitet og medfølelse med alle som lider.

Lord Jordan of Sellyoak, den tidligere lederen for det britiske ingeniørforbundet som ble generalsekretær i International Confederation of Free Trades Unions, husker Jaeger som "utrettelig for den saken vi har arbeidet for hele livet, nemlig å bygge et fritt og rettferdig samfunn".

I tre tiår fra 1963 var Jaeger hvert år til stede på ILOs årlige konferanser i Genève som korrespondent for den uavhengige britiske arbeideravisen The Industrial Pioneer. Han hadde ingen andre offisielle verv. Likevel bygde han opp et nettverk av kontakter og vennskap, fra California til Kina, på sine reiser til 64 land. Hans eneste meritter var hans fattige arbeiderklassebakgrunn i Stockport, en teologisk utdannelse ved Regent's Park Baptist College i London og en dyp medfølelse for de underprivilegerte kombinert med en fotografisk hukommelse for mennesker og statistikk. Han glemte aldri sine røtter og advarte ofte mot at folk på den politiske rangstigen altfor lett overså dem som først hadde brakt dem dit.

William George Jaeger ble født i Stockport i 1912 i et lite rekkehus der moren Annie drev en hattebutikk. Faren, Charles, var møbelsnekker. Besteforeldrene var tyskere, og unge Bill fikk smake på forfølgelsen fra nabobarna under første verdenskrig. Men han var umettelig nysgjerrig, leste flittig og utmerket seg på Stockport Grammar School, der han var rektor i to år. Da han ble døpt som 13-åring, følte han allerede da et kall til å leve et liv i tjeneste.

I løpet av den første uken han studerte teologi i London, møtte han Frank BuchmansOxford-gruppe, forløperen til Moral Re-Armament (MRA). Han ble umiddelbart begeistret for gruppens vektlegging av å lytte til den stille, lille stemmen i sitt indre og rette opp livet sitt i lys av absolutte moralske standarder. Men det var ingen from religiøsitet over ham. Han hadde et stort hjerte for mennesker og en varm sans for humor, kombinert med naturlige lederegenskaper. Når han ønsket å få frem et bestemt poeng, slo han ut i luften med pekefingeren og sendte deg et vitende smil.

Det var egenskaper som kom godt med da han og kollegene begynte å bli venner med ordførere, lokale myndigheter og fagforeningsledere i East End i London under de nesten daglige sammenstøtene mellom fascist- og kommunistbander i depresjonsårene på 1930-tallet.

Etter endt utdanning følte Jaeger seg kallet til å jobbe sammen med Buchman og kollegene hans. Buchman lanserte Moral Re-Armament 29. mai 1938 i rådhuset i East Ham. Tjueseks ordførere og formenn for kommunestyrer deltok, og 3 000 tilhørere møtte opp. Bill Jaeger ledet arrangementet. Annie Ja eger hadde på dette tidspunktet solgt hattebutikken sin for 40 pund for å bli med ham i Oxford-gruppens arbeid. Hennes og Bills historie fra disse årene ble senere omgjort til en West End-musikal kalt Annie, som gikk i 11 måneder i 1967-68 på det daværende MRA-eide Westminster Theatre. En ung Bill Kenwright, teaterimpressarioen, spiller rollen som Bill.

Buchman lanserte MRA i USA i 1939 med massemøter i New York, Washington DC og på Hollywood Bowl. Han var dypt bekymret over USAs selvtilfredshet med krigen i Europa. Han oppfordret Bill og Annie til å bli med på et program for å styrke USAs industrielle krigsinnsats. Jaeger, 27 år gammel, seilte til USA i 1939 sammen med tennisstjernen Bunny Austin fra 1930-tallet, som også hadde sluttet seg til Oxford-gruppen. Jaegers pass beskrev ham som baptistprest, og han ble aldri innkalt til krigstjeneste.

I møter med fagforeningsledere over hele USA møtte Jaeger blant annet Philip Murray, leder for United Steelworkers Union og nasjonal visepresident i CIO, som sa til Jaeger: "Det beste nasjonale forsvaret Amerika kan ha, er god moral blant folket, og enhver bevegelse som gjør dette, fortjener vår sterke støtte". Han oppfordret MRA til å ta kontakt med John Riffe, daværende West Coast Director for Steelworkers' Organising Committee i San Francisco. Riffes problemer var for mye poker og whisky, for mange slagsmål og en dyp bitterhet overfor sjefene. Men mot slutten av året sa han: "Ved å følge prinsippet om ærlighet har jeg oppnådd mer for fagforeningen min på tre måneder enn i løpet av de siste tre årene".

Jaeger forble en venn av Riffe gjennom hans personlige opp- og nedturer i årene som fulgte. I 1953 ble Riffe utnevnt til Executive Vice President i CIO, til tross for marxistenes motstand mot hans tilknytning til MRA. Riffe tilskrev valget til sin beslutning om å reformere sitt eget liv. Den historiske fusjonen mellom CIO og AFL i 1955 ble gjennomført uten bitterhet takket være hans vilje til å gi avkall på toppjobben.

I USA møtte Jaeger Clara "Click" Clark, som også hadde sluttet seg til Oxford-gruppen, og giftet seg med henne. Hun var tidligere sekretær for den amerikanske forfatteren Theodore Dreiser og hadde et rykte på seg for sin "fortid", som hun måtte gjøre bot for. Hun og Bill passet perfekt sammen, og Clara skulle senere skrive Jaegers biografi Never to lose my vision (Grosvenor Books, 1995).

Jaegers mangeårige forbindelser med Kina begynte også i USA. På en ILO-kongress i Philadelphia i 1944 møtte han Zhu Xsuefan, en postmann som hadde grunnlagt fagbevegelsen i Shanghai. De mistet kontakten under kulturrevolusjonen. Men etter at formann Mao døde i 1973 og Kina ble medlem av ILO igjen, tok Zhu, som nå var visepresident i Folkekongressen, kontakt med Jaeger igjen. Dette førte til flere besøk av MRA-delegasjoner i Kina. Jaeger nølte aldri med å ta opp menneskerettighetsspørsmål, men insisterte: "Hvis de føler at du ikke er antikinesisk, kan du snakke med dem. Man kan ikke fordømme et helt land.

Etter andre verdenskrig reiste Jaeger og kollegene hans til Ruhr-området, det industrielle kjerneområdet i det beseirede Tyskland, for å utvikle et program for nasjonal gjenoppbygging. Her, på høyden av den kalde krigen, var spørsmålet om kommunistene ville ta kontroll over de vesttyske fagforeningene. Flere av dem ble nære venner av Jaeger og besøkte MRA-senteret i Caux i Sveits, som hadde åpnet i 1946. Påvirkningen var så stor at hele ledelsen og sekretariatet i det vesttyske kommunistpartiet måtte omorganiseres i 1950 fordi det var blitt "besmittet av en ideologi som var skadelig for partiet". Kommunistenes representasjon i bedriftsrådene i stål- og kullindustrien sank fra 72 prosent til 25 prosent. Det var flere faktorer som spilte inn, men i 1959 vurderte forbundskansler Konrad Adenauer MRAs "store suksess" i Ruhr som "testen på MRAs effektivitet".

"Det viktigste jeg har lært i mitt liv, er å aldri avskrive noen", sa Jaeger på sin 90-årsdag. Han så alltid det beste i folk, og mens "verdens arbeidere forener seg" var et vanlig omkved, var Jaegers visjon at "arbeidere kan forene verden".

Michael Smith

William George Jaeger, baptistprest og forkjemper for moralsk opprustning: født i Stockport 25. april 1912, gift med Clara Clark i 1946, én sønn, død i Stevenage 2. juli 2002.

Forfatter
Artikkelspråk

English

Artikkeltype
Artikkelår
2002
Publiseringstillatelse
Gitt
Publiseringstillatelse refererer til rettighetene til FANW til å publisere hele teksten til denne artikkelen på denne nettsiden.
Forfatter
Artikkelspråk

English

Artikkeltype
Artikkelår
2002
Publiseringstillatelse
Gitt
Publiseringstillatelse refererer til rettighetene til FANW til å publisere hele teksten til denne artikkelen på denne nettsiden.