Denne siden er automatisk oversatt.
Advokat og ekspert på slavehandel som foretok en episk vandring gjennom Sahara på jakt etter sine danske røtter.
Den ghanesiske advokaten og eventyreren Kojo Jantuah foretok en ekstraordinær odyssé gjennom Sahara-ørkenen for å finne sine forfedres røtter i Europa. Hans vandring gjennom ørkenen fra hjemmet sitt i Ghana for å prøve å nå Sjælland i Danmark, hjemmet til hans forfedre fra kolonitiden, fortelles i boken Odyssey to Elsinore. Den ble utgitt i juli bare noen dager før hans uventede død i en alder av 52 år.
Boken har blitt sammenlignet med Arthur Haleys Roots, og Jantuahs episke reise ligner i omfang på de tusenvis av migranter som i dag tar den farefulle ruten over Middelhavet til Europa. Reisen ga ham også innsikt i virkningen av den transatlantiske slavehandelen, inkludert afrikanske høvdinger og arabiske handelsmenns medvirkning til å fange og selge slaver til europeere. Kringkasteren Clare Balding intervjuet Jantuah om hans fascinerende reise i et halvtimes radiointervju som ble tatt opp i København og sendt i serien Ramblings på BBC Radio 4 i september 2005.
Kojo Agyeman Jantuahs mor kom fra Keta i det sørøstlige Ghana nær Togo. Han var 11 år gammel da hun fortalte ham at personen han tenkte på som pappa, var stefaren hans. Han var en diplomat som var utstasjonert i Israel, der Kojo tilbrakte sine første år. Hans biologiske far hadde vært landbruksminister i president Kwame Nkrumahs siste regjering. Nå ønsket han at sønnen skulle komme og bo sammen med ham og hans familie.
Det var en ulykkelig ordning, og Kojo ble forvirret over identiteten sin. Han vendte tilbake til morens hjem i Accra, men fant seg ikke til rette der. Han ble oppdratt til å stå på egne ben, og dro hjemmefra uten å fortelle det til noen kort tid etter20-årsdagen sin i april 1983.
Sammen med en venn reiste han nordover til Koupela i Burkina Faso med den hensikt å krysse Sahara for å komme seg til Europa via Libya. Men en tysk turist som hadde blitt ranet av banditter, overbeviste dem om at det var for farlig. Så de returnerte til Ghana via Togo, for det meste til fots. Opplevelsen ansporet ham til å tjene nok penger til å prøve å nå Europa igjen. Moren hans, som da var skoleinspektør i Accra, skaffet ham en lærerjobb på en barneskole.
Da morfaren døde i oktober 1983, ble Kojo overrasket over å møte slektninger med uvanlig lys hudfarge. Moren hans forklarte at oldemorens bestefar var dansk. Hennes navn hadde vært Augustine Ablewoga Swedstrup, og Jantuah skulle oppdage at hans forfader, Johan Wilhelm Svedstrup, hadde vært kommandant for Fort Prinsenten i Keta, den gang i Dansk Guinea, på 1840-tallet. Han var utplassert der for å håndheve avskaffelsen av slavehandelen, og hadde tatt seg en ghanesisk kone. Kojo var desto mer fast bestemt på å komme seg til Europa for å finne sine skandinaviske røtter.
I januar 1985 dro han og en bekjent gjennom Sahara, en strabasiøs reise som tok dem på ruter som arabiske handelsmenn hadde brukt i århundrer for å frakte slaver nordover til Middelhavet. Det tok dem en måned å komme til den libyske grensen. Den siste etappen gikk de til fots gjennom øde terreng, med en tuareg som guide. Men da han forlot dem, gikk de seg vill og trodde de ville dø i den brennende heten.
Utmattet og grepet av frykt ble Jantuah støttet av Salme 23 i lommebibelen sin: "Om jeg enn vandrer i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav trøster meg. De gikk langsomt videre og kom rundt et stort fjell og så en gruppe vesterlendinger foran seg. En av dem pekte dem i den retningen de skulle gå. "Jeg innså at jeg kunne stole på den indre stemmen som ledet meg i livet," kommenterte Jantuah senere.
Jantuah jobbet i seks måneder på en gård utenfor Benghazi "under slavelignende forhold". Han tjente nok til å fly til Øst-Berlin, der onkelen hans var ghanesisk ambassadør. Den erfarne diplomaten overtalte Jantuah til å reise tilbake til Ghana, og først i 2003 reiste han til Danmark for å møte slektningene sine og se gravsteinen der Johan Svedstrup ligger begravet.
I mellomtiden lånte han flybilletten for å reise til London i 1994. Der bodde han hos en venn i Leicester og studerte jus ved De Montfort University. Mens han var der, meldte han seg som frivillig på en internasjonal konferanse i Caux i Sveits. Afroamerikanere som deltok der, inviterte ham til å snakke om afrikansk historie, inkludert slavehandel, for unge lovbrytere i et interneringssenter i Richmond, Virginia. Ifølge den ansvarlige tjenestemannen hadde dette en merkbar effekt på dem.
Dette ansporet Jantuah til å skrive sin masteroppgave om "The politics of reconciliation concerning the transatlantic slave trade" og organisere en konferanse om temaet ved Goodenough College i London i 2001. På kontroversielt vis arbeidet han for å etablere "en doktrine om kollektiv skyld som grunnlag for forsoning og utvikling".
Inspirert av Initiatives of Change-bevegelsen i Caux utviklet han et Healing History-kurs for voksne av alle bakgrunner som fokuserte på "identitet, verdier, forståelse og lederskap i den globale landsbyen". Han brukte de afrikanske prinsippene sankofa (gjenvunnet historie), mpatapo (forsoning) og det han kalte Saharacoaching (identitet er lik enhet).
I 2003 fant han informasjon om Svedstrup på Internett og klarte for første gang å spore opp sine danske slektninger. Dette førte også til at han inngikk et samarbeid med UNESCO i København om skoleprosjektet Transatlantic Slave Trade. Han pendlet fra Danmark til London og ble livsveileder for skole- og universitetsstudenter av afrikansk og karibisk opprinnelse i Bromley og Croydon - det første prosjektet i sitt slag i Storbritannia. Han grunnla også Jantua Svedstrup Institute for å legge til rette for "forening av identitet og utvikling".
Han slet økonomisk gjennom hele livet, men ble holdt oppe av sin tro og beholdt en avslappet holdning og et godt humør. Han døde av et hjerteinfarkt i søvne og etterlater seg datteren Bianca, hvis mor, Bev Johnson, han hadde møtt mens han studerte ved Leicester University.
Kojo Agyeman Jantuah, advokat, forfatter og aktivist; født 29. april 1963 i Accra, Ghana; én datter; død 5. august 2016 i Watford.
Først publisert i The Independent, 8. september 2015
En ny nekrolog over Kojo Jantuah ble publisert på The Guardians nettsted 29. september 2015:
The Guardian
Kojo Svedstrup Jantuah
Kojo Svedstrup Jantuah foretok en farefull reise for å finne sin danske arv.
Phil Clarke
Min venn Kojo Svedstrup Jantuah, som døde av hjerteinfarkt 52 år gammel, ble en ledende stemme i debatten om hvordan forsoning kunne oppnås for dem som ble rammet av de varige konsekvensene av den transatlantiske slavehandelen.
Kojo kom fra en fremtredende familie av politikere, diplomater, advokater og dommere i Ghana, den tidligere britiske kolonien Gold Coast. Han ble født i hovedstaden Accra som sønn av Stella (født Blagogee) og Franklin Adubobi Jantuah. Hans far og onkel var ministre i Kwame Nkrumahs regjeringer før og etter uavhengigheten. Kojo fulgte i deres fotspor og studerte senere jus i Storbritannia, ved De Montfort University i Leicester, og ble uteksaminert i 1995.
Moren hans hadde fortalt ham at han hadde danske aner, og dette inspirerte Kojo til å foreta en farefull kryssing av Sahara-ørkenen for å finne sin skandinaviske familie. Den reisen inkluderte strabasiøse dager med vandring gjennom bløt sand i stekende hete, på ruten der mange tusen hadde omkommet århundrer tidligere i slavekaravanene som pleide å gå samme vei.
Kojo opplevde deretter litt av livet til en slave, og tilbrakte et hardt år med å jobbe for en sultelønn på en jordbruksplantasje i Libya for å betale for den videre reisen. Disse erfaringene førte til at han i 1999 tok en mastergrad i diplomati ved London Academy of Diplomacy ved University of East Anglia (campus London), med en avhandling om forsoningspolitikk i forbindelse med den transatlantiske slavehandelen. Han organiserte en konferanse om slaveri ved Goodenough College i London i 2001.
Etter mange års leting fant Kojo i 2003 ut at han nedstammet fra en løytnant Johan Wilhelm Svedstrup, som hadde ledet den danske garnisonen ved Fort Prindsensteen på Gullkysten i Ghana i 1844-48. Svedstrup hadde tatt seg en lokal kone som selv var kvart dansk, men all forbindelse med henne og deres barn gikk tapt da han dro tilbake til Danmark for å kjempe i den slesvig-holstenske krigen. Da krigen var over, hadde Danmark solgt sine forter på Gullkysten til Storbritannia, noe som gjorde slutt på århundrer med regelmessig kontakt med de nå forlatte ghanesiske danskene.
Kojo foretok en rekke besøk til Danmark, der han etablerte kontakt med fjerne fettere og kusiner. Han innså at det å gjenforene fortidens brudd var en del av svaret på hans søken etter å finne ut hvordan man kunne oppnå forsoning for dem som var berørt av slavehandelens ulike ettervirkninger, blant annet splittelsen av familier på tvers av kontinenter.
Han ble en bro mellom Danmark og samfunnene som hadde bodd rundt fortene på Gullkysten. Kojo tok tilbake familienavnet Svedstrup og holdt foredrag i Danmark, Storbritannia og andre steder om sin livsreise og erfaringene fra den. Han medvirket i danske dokumentarer og i 2012 i BBC Radio 4-programmet Ramblings. Hans bok Odyssey to Helsingør ble utgitt to uker før han døde.
Kojo etterlater seg datteren Bianca, fra et forhold med Bev Johnson, og sin far.
Først publisert i spalten Other Lives i The Guardian, 29. september 2015.
English
