Denne siden er automatisk oversatt.
Nathalie Chavanne-O'Neill studerte ved en fremmedspråklig skole i Paris da hun i 1974 ble introdusert for arbeidet til Initiatives of Change, den gang kjent som Moral Rearmament. Hun ble preget av to opphold ved det internasjonale senteret i Caux i Sveits og ble konfrontert med tanken om at intet liv er for lite til å utgjøre en positiv forskjell for omgivelsene. Da hun var ferdig med studiene, ble hun invitert til England for å videreutvikle sin kunnskap om bevegelsen og utdype sin egen opplevelse av kriteriene for å leve og den sinnstilstanden den forfektet.
Lagliv og aktiviteter, besøk av ledende skikkelser fra ulike sfærer av det offentlige liv og av endringsagenter som var involvert i fjerne land med historisk tilknytning til den britiske kronen (Rhodesia/Zimbabwe, Sør-Afrika, Vestindia, India): Oppholdet på Charles Street-senteret i London skulle dekke mange læringsområder og svare på en tidlig intuisjon: "People will be your books".
Det var viktig å opprettholde en livskvalitet og en atmosfære som gjorde det mulig for gjestene, fra alle samfunnslag, å delta i meningsfulle utvekslinger i tillit og trygghet, for noen i ly av medienes søkelys. Det var en erfaring som Nathalie senere fikk god bruk for på de franske sentrene i Boulogne og Issy-les-Moulineaux, og til og med i sitt eget hjem. Kvaliteten på den støtten hun fikk i London, men også i andre hjem i Caux, USA, Irland, Asia Plateau i India og Paris-regionen, bidro til at hun utviklet seg som person og engasjerte seg i bevegelsen.
En oppdagelse som særlig slo Nathalie under møtene med mennesker som var involvert i Initiatives of Change, var at de daglig praktiserte stillhet og indre lytting i søken etter transcendens for å forme livene sine, relasjonene sine og veilede handlingene sine. Hun ønsket også å sette foten ned på denne veien, i en søken etter mening i sitt eget liv.
På 1980- og 90-tallet fikk hun muligheten til å jobbe med Changer magazine, bevegelsens franskspråklige publikasjon. Der fikk hun en opplæring som hun har nytte av den dag i dag, der hun formidler erfaringer fra felten og skriver personlige beretninger som gjenspeiler bevegelsens ånd. Hun arbeidet også med det interne franske nyhetsbrevet Quinze-Echos.
I 1984 giftet hun seg med Frédéric Chavanne. De fikk to barn. Han vokste opp i Marokko og tok henne med på eventyret om forholdet mellom den arabiske og den vestlige verden, særlig i Tunisia, som de besøkte ved flere anledninger. Hun reiste også med ham til Sør-Afrika og Kamerun for å støtte lokale lag på ungdomsfora.
Mellom 1998 og 2015 ledet Frédéric og hun, sammen med tunisiske kolleger og venner i Frankrike, interkulturelle dialogfora for å motvirke de identitetsbaserte spenningene som truet det sosiale samholdet i Frankrike. Disse initiativene har lært dem at det ikke kan bli noen reell dialog hvis vi ikke er villige til å overgi oss til den andres logikk.
Mellom 2003 og 2013, i kjølvannet av FNs tiår for fred som ble lansert etter hendelsene i New York i september 2001, var Nathalie involvert i et program for utdanning for fred, sameksistens og dialog for ungdom på ungdomsskolen (11-12 år). I 2017 og 2018 brukte hun sin erfaring som ungdomsarbeider i et program for bevisstgjøring om medborgerskap, Oui Act, som ble gjennomført på ungdomsskoler og videregående skoler i byene rundt Paris for vanskeligstilte ungdommer som er utsatt for radikalisering.
I Versailles, der hun nå bor, deltar hun i en interkulturell gruppe kvinner som er opptatt av å utnytte sine ulikheter til å bygge et samfunn der alle har sin plass.
Siden 2015 har Nathalie vært styremedlem i IC United Kingdom.
