Hva verden trenger: "moralsk opprustning"?

"moralsk opprustning" i en krisetid

Den japanske oversettelsen av Moral Re-Armament, spesielt "Re-Armament", ble oppfattet som for stor og vanskelig å forstå for vanlige folk, spesielt i den økonomiske vekstperioden etter gjenoppbyggingen etter krigen. MRA på engelsk ble brukt som navn på de to organisasjonene som ble registrert: The MRA House Foundation og International MRA Association of Japan.

Jeg forstår at Moral Re-Armament ble endret til "Initiatives of Change" i 2001, blant annet fordi begrepet "re-armament" ikke var like akseptabelt som før i den engelskspråklige verden. Det har alltid krevd en forklaring: På 1930-tallet, da landene rustet opp militært til 2. verdenskrig, snakket Frank Buchman om behovet for "moralsk og åndelig opprustning".

Nå har verden gått inn i en ny tid av kriser og farer med covid-19 og krigene i Ukraina og Gaza. Har ikke "moralsk opprustning i stedet for militær opprustning" igjen blitt mer akseptabelt og forståelig i verden?

Pandemier er en stor trussel for mennesker med kroniske sykdommer eller eldre. De blir "mitt problem" når covid-19 sprer seg. Krigene i Ukraina og Gaza er ikke lenger "fjerne kriger", men har blitt "min krig i morgen".

Moralsk gjenopprustning i fredstid

Japan er en sjelden nasjon der "fredstid" varte i flere tiår. Moralsk opprustning hjalp Japan med å komme inn i fredstid etter krigen. Dette inkluderte signeringen av fredsavtalen, forsoning med Asia og USA, forbedring av forholdet mellom partene i arbeidslivet og håndtering av handelskonflikter. I løpet av denne perioden har imidlertid IofC/MRAs betydning i fredstid avtatt.

Association for Aid and Relief, som ble grunnlagt av Yukika Soma, og Caux Roundtable, som består av næringslivsledere fra blant annet Panasonic og Canon som ble inspirert av MRA, har imidlertid gitt viktige bidrag. MRAs Asia Center i Odawara, ledet av Masahide Shibusawa, tok også initiativ til prosjekter som fremmedspråkskole og intellektuell utveksling med Sørøst-Asia. Dette viser at fokuserte prosjekter var effektive i fredstid.

En ny agenda for fred

I juli 2023 presenterte FNs generalsekretær António Guterres "En ny agenda for fred", som skisserer en multilateral innsats for fred og sikkerhet, basert på folkeretten, i en verden i endring. Den opprinnelige fredsagendaen ble initiert av FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali i 1992 for å håndtere interne konflikter mellom ulike raser og religioner etter den kalde krigens slutt. Den tok til orde for forebyggende diplomati, fredsskapende og fredsbevarende arbeid.

En ny agenda for forsoning

I 1996 tok jeg initiativet til An Agenda for Reconciliation (AfR) ut fra en overbevisning om at forsoning basert på å forandre seg selv først og moralsk opprustning innenfra er en forutsetning for fred. AfR fortsetter nå å være et trygt sted for deling og opplæring i Afrika og mellom palestinere og israelere.

IofCs tillitsbyggingsprogram for forsoning og opplæring i rundt 10 land har fått generøs støtte fra Fetzer Institution. Et stort antall deltakere på Caux-konferansene siden 1990-tallet har kommet fra de sentral- og østeuropeiske landene, som er i en prosess fra unntakstilstand til demokrati. MRA i disse landene gikk ofte under navnet "Foundations for Freedom". MRA ble identifisert med tillitsbygging og forsoningsinitiativer i disse situasjonene.

Etter den kalde krigens slutt varte imidlertid ikke håpet om fred så lenge, og verden gikk inn i en ny krisetid som nevnt ovenfor. "En ny agenda for forsoning med moralsk opprustning" er nødvendig for å støtte "en ny agenda for fred".

Opprustning av borgerlige og moralske verdier

Frankrikes president Emmanuel Macron brukte ordet "opprustning" flere ganger i sin nyttårstale til nasjonen,

"Vi vil være fast bestemt på å handle for å trappe opp vår industrielle, teknologiske og vitenskapelige opprustning." "Etter den økonomiske opprustningen av staten og våre offentlige tjenester må vi nå begynne vår samfunnsmessige opprustning." "Fortsett å ruste opp vår europeiske suverenitet i møte med farer."

Jeg vet ikke nok om president Macrons politikk. Men samfunnsverdiene og rettsstaten må bekreftes på nytt, ettersom splittelse, ulikheter og multipolaritet er grobunn for konflikt. Moralske verdier må også bekreftes som en forutsetning for alt dette over hele verden. "En ny agenda for forsoning" må utstyres med sterke moralske verdier for å støtte opp om "en ny agenda for fred".

Flere franske aviser og magasiner har knyttet president Macrons tale til Gabriel Marcel og moralsk opprustning... Til denne diskusjonen tilbyr For en ny verden Frank Buchmans budskap som passer til dagens verdenssituasjon og de initiativene som er tatt i ulike situasjoner i nesten hundre år. Den har også materiale for de bevegelsene som har vokst frem fra de samme røttene.